Den aldrende huden

Hudens aldring lar seg påvirke av en rekke ulike faktorer, både indre og ytre faktorer. Den biologiske aldringen avgjøres av våre gener og hormonelle endringer i kroppen vår. Miljøpåvirket aldring innebærer stress, forurensning, røyk, frie radikaler fra UV- stråler og et værbitt klima.

Det er frie radikaler som er den største bidragsyteren til den miljøpåvirkede aldringen, og kanskje hudens aldring generelt. Frie radikaler sørger for skader i proteiner, lipider og cellenes DNA. Slike skader i cellenes DNA repareres tregere med alderen. i tillegg påvirker frie radikaler proteinene, lipidene og DNA- et i hudcellene slik at disse ikke har optimal funksjon.

Et værbitt klima tørker ut huden, det fører til ujevn struktur med fine, tørre linjer. Den største årsaken til skader og aldringstegn i huden står solen for. Overdreven soling står for 90% av hudens aldringstegn og er med det den faktoren som i størst grad påvirker huden vår. Antioksidanter i kosthold og hudpleierutinen din nøytraliserer frie radikaler i huden og forebygger på den måten skader samt tidlig aldring i huden.

Den mekaniske aldringen kommer gjerne av repeterende aktivitet i muskulaturen. Gjentatt over mange år etterlater dette seg uttrykkslinjer/ rynker. Dette kan være bevegelse som gjøres bevisst eller ubevisst, for eksempel ved redusert syn hvor muskulaturen i den forbindelse knipes igjen, eller eventuell heving av pannen. Dette kan være bevegelser i ansiktet vi bruker for å kompensere for redusert syn eller mimikk som vi anvender uten at det er en gjennomført handling. Trutmunn ved røyking gir munnpartiet de karakteristiske fine linjene, også kalt «røykelinjer».

Ettersom vi eldes endres huden kontinuerlig og vi kan merke endring allerede fra 20 årene. Talgproduksjonen reduseres, huden blir tørrere og de fine linjene begynner å dukke opp ettersom årene går. Skader som har oppstått i huden gjennom årene vil begynne å vise seg. Det kan være alt fra pigmentforandringer til ondartede hudforandringer, i verste fall hudkreft. Vår generelle helse vil spille en rolle her da ulike sykdommer kan føre til forandringer i huden.

Med årene reduseres det sensoriske i huden, berøring og smerter oppfattes gjerne i mindre grad hos et eldre menneske enn hos yngre. Fettfordelingen i ansiktet endres, og fettvevet reduseres slik at det dannes et volumtap. Det samme gjelder skjelettstrukturen som blir mer innsunket med årene. Huden fornyer seg langsommere, noe som fører til at det aller ytterste hudlaget blir tykkere.

Porene på en aldret hud kan fremstå som større, som igjen gjerne skyldes en opphopning av døde hudceller rundt porene. Et fortykket hudlag fører også til tap av glød. Man er mer utsatt for infeksjoner da makrofagene og T- cellene får redusert funksjon. Dette gir også en tregere sårtilheling. Melanocytten produserer mindre melanin, noe som fører til redusert pigment i huden. Til gjengjeld kan pigmentforandringer bli mer synlige.

Aldringsprosessen blir også påvirket av ulike enzymer. Disse enzymene trigges av frie radikaler fra feks UV- stråler, stress og inflammasjon i huden. MMPs er ensymer som blant annet bryter ned kollagen og elastin. Det forhindrer også dannelsen av nytt kollagen.

Produksjonen av GAGs, glykosaminoglykaner, reduseres også med alderen. Det gir en redusert fuktighet i huden og svakere kollagenfibre. Fibroblastenes produksjon av kollagen og elastin svekkes naturlig med årene, i tillegg til at UV- strålene også påvirker ved å redusere fibroblastenes produksjon. Totalt fører dette til en reduksjon i hudens spenst, elastisitet og fasthet